I kveld SKAL vi sove i telt!

Det begynte egentlig dagen før. Jeg hadde nevnt telt. Ikke som en stor plan, bare som en av de tingene man sier og kanskje tenker at man kan gjøre en gang. Christian tenkte tydeligvis annerledes. Tidlig neste morgen kom han løpende inn til Ine og meg. Han skulle på telttur. Ikke en gang senere i sommer. Ikke neste helg. I kveld.

Problemet var bare at vi ikke hadde noe telt. Så mens Christian allerede hadde bestemt hvordan kvelden skulle bli, begynte jeg å lete etter et enkelt telt vi kunne bruke i hagen. Jeg fant et billig et hos Sport Outlet i Horten. Christian og Vetle ble med for å hente det. For Christian var det nok egentlig bare én ting som betydde noe: Nå hadde vi telt.

Vi kom hjem og satte det opp på plenen. Og allerede da kom den første lille nedturen. Glidesporet til den ene teltstangen manglet. Helt nytt telt. Første gang ut av posen. Og en del manglet. Ikke akkurat den starten jeg hadde sett for meg. Men teltet sto. Christian hadde ventet på dette siden han våknet, så en manglende del skulle i hvert fall ikke få stoppe oss.

Så oppdaget jeg at vi manglet et liggeunderlag. Dermed ble det enda en tur – denne gangen til Sport Outlet i Tønsberg. Én kommentar om telt dagen før hadde altså blitt til teltjakt i Horten, teltbygging i hagen og en ekstratur til Tønsberg. Men nå var vi klare. I hvert fall så klare som vi kom til å bli.

Da leggetiden kom, gikk Christian og jeg ut. Soveposene lå klare. Han krøp ned i sin og fant faktisk roen ganske fort. Så lå vi der. Vi leste litt. Småpratet. Ventet på at øynene skulle bli tyngre. Det gikk ti minutter. Så tjue. En halvtime. Kanskje førtifem minutter. Christian sov fortsatt ikke. Men han lå der. Og en stund virket det som om dette kom til å gå helt fint.

Så forandret det seg. Det skjedde nesten på et øyeblikk.

Så kom tårene. Christian skulle inn. Jeg prøvde å snakke ham litt gjennom det. Vi hadde jo vært der en stund allerede. Kanskje vi bare skulle finne roen igjen. Men det var ikke mer å snakke om. Han ville hjem. Selv om hjem bare var noen meter unna. Så vi gikk inn.

Christian krøp ned i sin egen seng. Først måtte vi bytte pysjamasgenser. Han hadde grått så mye med armene foran ansiktet at ermene på den han hadde hatt ute var blitt våte. Så la han seg ned. Etter rundt førtifem minutter i teltet hadde søvnen nektet å komme. I sin egen seng tok det omtrent tjue sekunder.

Ute på plenen sto teltet igjen. Vi hadde brukt nesten hele dagen på å gjøre oss klare for Christians første natt ute. Den varte i omtrent førtifem minutter. Og det var helt greit.