Historien bak Lommefunn
Møt familien bak Lommefunn
Lommefunn startet med en helt vanlig dag.
Vi hentet Christian i barnehagen, sånn vi gjør nesten hver dag. Den dagen stoppet han brått opp ved en snegl på asfalten. Han pekte ikke bare og gikk videre — han bestemte seg med en gang for at broren måtte se den også. «Vi må hente Matheo!»
Så ble resten av ettermiddagen brukt på å lete etter flere snegler sammen, bøyd over asfalten, all hastverk glemt. Samme kveld klemte Matheo tommelen skikkelig, og resten av dagen handlet mer om trøst enn om snegler. Sånn er en helt vanlig dag hos oss — noe fint, noe vondt, sjelden det vi så for oss da vi dro hjemmefra.
Vi er åtte. To voksne, seks barn — Vetle, Anéa, Thale, Christian, Matheo og Malin. Åtte par sko ved døren om morgenen betyr sjelden åtte som er enige om hvor de skal. Det er sjelden helt stille hos oss, og enda sjeldnere helt etter planen. Til gjengjeld er det nesten aldri kjedelig.
Kanskje er det derfor de små øyeblikkene betyr så mye hos oss. Når åtte personer sjelden vil det samme til samme tid, blir en tur nesten aldri det vi hadde sett for oss. Men et barn som stopper for en stein, gjelder uansett hvor mange andre planer som falt fra hverandre rundt det.
Ikke for å vise frem en familie som har funnet ut av det. Men fordi en høyst uperfekt storfamilie, med åtte forskjellige agendaer på vei ut døren, stadig blir minnet på at de beste øyeblikkene sjelden er de man planla.
Bak Lommefunn står vi. Olav og Ine, og seks barn: Vetle, Anéa, Thale, Christian, Matheo og Malin. Sjelden enige om noe — bortsett fra at en snegl på asfalten er verdt å stoppe for.
Vi tror ikke vi har funnet den perfekte måten å være familie på. Vi tror bare at terskelen for å prøve er lavere enn man skulle tro — også med åtte personer som sjelden er enige om noe.
Kanskje er det sant for dere også.