Historien bak Lommefunn
Møt familien bak Lommefunn
Lommefunn startet med en helt vanlig dag.
Vi hentet Christian i barnehagen, sånn vi gjør nesten hver dag. Den dagen stoppet han brått opp ved en snegl på asfalten. Han pekte ikke bare og gikk videre — han bestemte seg med en gang for at broren måtte se den også. «Vi må hente Matheo!»
Så ble resten av ettermiddagen brukt på å lete etter flere snegler sammen, bøyd over asfalten, all hastverk glemt. Samme kveld klemte Matheo tommelen skikkelig, og resten av dagen handlet mer om trøst enn om snegler. Sånn er en helt vanlig dag hos oss — noe fint, noe vondt, sjelden det vi så for oss da vi dro hjemmefra.
Vi er åtte. To voksne, seks barn — Vetle, Anéa, Thale, Christian, Matheo og Malin. Åtte par sko ved døren om morgenen betyr sjelden åtte som er enige om hvor de skal. Det er sjelden helt stille hos oss, og enda sjeldnere helt etter planen. Til gjengjeld er det nesten aldri kjedelig.
Kanskje er det derfor de små øyeblikkene betyr så mye hos oss. Når åtte personer sjelden vil det samme til samme tid, blir en tur nesten aldri det vi hadde sett for oss. Men et barn som stopper for en stein, gjelder uansett hvor mange andre planer som falt fra hverandre rundt det.
Vi startet ikke med en forretningsplan. Vi startet med familien vår.
Lommefunn er noe vi bygger sammen, midt i det vanlige livet. Mellom barnehage, skole, middager, legginger og alt det andre som følger med når man er åtte rundt bordet.
Vi er forskjellige på ganske mange måter. Vi legger merke til forskjellige ting, liker forskjellige steder og har ikke alltid samme idé om hva som gjør en dag vellykket. Men vi deler en nysgjerrighet på det som finnes rundt oss – og en tro på at vi ikke trenger å reise langt eller gjøre noe stort for å finne noe som er verdt å huske.
Lommefunn vokste ut av det. Først som noe vi gjorde med barna våre. Nå som noe vi håper kan gjøre det litt enklere for andre familier å oppdage mer sammen.
Noen av de fineste øyeblikkene dukker opp underveis.
Vi kan dra hjemmefra med en ganske klar idé om dagen. Vi vet hvor vi skal og hva vi har lyst til å oppleve. Men med seks barn blir veien gjennom dagen sjelden helt rett. Noen blir sultne, noen må på do, og plutselig står hele familien stille fordi ett av barna har oppdaget en stein, en bille eller en liten sti som ingen av oss andre hadde lagt merke til.
Det betyr ikke at planen er borte. Det betyr bare at det får finnes plass rundt den. Og ganske ofte er det de små avstikkerne vi husker best etterpå. Ikke om vi rakk absolutt alt, men hvem som fant noe, hvem som turte noe for første gang, eller hva vi oppdaget fordi vi faktisk stoppet.
Lommefunn handler ikke om å få mest mulig ut av hver tur. Det handler om å være åpne for det som dukker opp underveis. For noen ganger er det fineste funnet akkurat det vi ikke visste at vi lette etter.
Nysgjerrighet begynner ofte med noe veldig lite.
Vi trenger ikke at barna kommer hjem fra en tur og kan gjengi historien til et sted, navnet på alle fuglene vi så eller årstallet noe skjedde. Det holder at noe festet seg. Et spørsmål. En lukt. En gammel gjenstand. Et spor i bakken. Følelsen av å stå et sted og lure på hvem som har stått akkurat der før.
Det er de små frøene vi håper å så. Litt kjærlighet til naturen. Litt nysgjerrighet på historien. Lysten til å se nærmere på det som finnes rundt oss, i stedet for bare å gå forbi.
Noen frø spirer med én gang. Andre blir kanskje liggende lenge. Kanskje et barn som stopper ved en ruin i dag, om mange år blir den voksne som tar med sine egne barn tilbake. Vi trenger ikke vite hva det blir til.
Det holder å stoppe opp, se litt nærmere – og gi nysgjerrigheten en sjanse.
Ikke for å vise frem en familie som har funnet ut av det. Men fordi en høyst uperfekt storfamilie, med åtte forskjellige agendaer på vei ut døren, stadig blir minnet på at de beste øyeblikkene sjelden er de man planla.
Bak Lommefunn står vi. Olav og Ine, og seks barn: Vetle, Anéa, Thale, Christian, Matheo og Malin. Sjelden enige om noe — bortsett fra at en snegl på asfalten er verdt å stoppe for.
Vi tror ikke vi har funnet den perfekte måten å være familie på. Vi tror bare at terskelen for å prøve er lavere enn man skulle tro — også med åtte personer som sjelden er enige om noe.
Kanskje er det sant for dere også.