Vi dro for å teste Lommekort. Vi kom hjem med markjordbær på hendene.
En testtur til Essoskogen som ikke gikk som planlagt — og ble bedre for det.
Planen var enkel: dra til Essoskogen, prøve noen Lommekort, og se hva som skjedde. Nesten hele familien ble med — bare Vetle var hjemme denne gangen. Med matpakker, smoothie og litt kjeks i sekken gikk vi inn mellom trærne uten noen fast rute.
Det tok ikke lang tid før Anéa satte hånden rett i en brennesle. Det svei, det var urettferdig, og det var ikke sånn dagen skulle begynne. Hun var grinete en god stund etterpå — ikke fordi noe var galt med turen, men fordi en brennesle gjør vondt uansett hvor fint stedet ellers er.
Noen av kortene vi hadde tenkt å prøve fungerte med en gang. Andre ble mest en start — et lite dytt som fikk barna i gang, før de selv tok det videre til noe vi ikke hadde planlagt: markjordbær langs stien, en skjult sti inn mellom noen steiner, og gamle grunnmurer etter det som en gang må ha vært feriekolonihus.
«Pappa, se!» ble sagt så mange ganger at vi mistet tellingen. Ett av dem var Thale, som holdt fram et blad med et hull i: «Se, pappa! Den likner på en dinosaur.»
Tre timer senere gikk vi hjem med jordbærflekker på fingrene, og ingen fasit på hvilket kort som egentlig «vant».
Hva skjedde etterpå
Nesle-stikket til Anéa var glemt før vi var hjemme. Jordbærflekkene tok lengre tid å vaske bort.
Det lærte vi
Kortene fungerte best som en åpning, ikke en oppskrift — barna tok dem videre på egen hånd raskere enn vi hadde trodd. Det får oss til å tenke at et godt Lommekort ikke skal beskrive hele aktiviteten, bare gi det første dyttet.
Hvilket Lommekort trodde dere skulle fungere best — og hvilket overrasket dere?